Jeg lista meg stilt i grasset, sakte fremover. I det jeg kommer på høyde med redskapshuset, løfter eg kikkerten, og ser rett inn i øynene på ei kolle! Eg fryser til, rører ikke en muskel, knapt puste de første sekundene... Hu var 20 -30 meter foran meg, men var ikke mulig å se henne med blotte øye. Hu ser mot meg, ørene beveger seg, hu sanser at det er noe, men kan ikke se meg. Hu har ikke lukta meg, var perfekt vind, imot meg, og ikke har hu hørt meg, da hadde hu ikke stått der å venta Og ikke såg hu meg, der eg sto i skyggen av redskapshuset. Men allikevell var det som hu viste at noe ikke stemte...
Adrenalinet raste gjennom kroppen min, og eg begynnte å puste tyngre. Kolla bøyer seg ned og spiser, før hu rykker opp igjen og ser mot meg. Dettte gjentok seg mange ganger. Hver gang jeg pusta ut, såg hu opp! Fantastisk skarpe sanser på de dyra.
Eg sto som fastfrosset. Viste at eg ikke kunne røre meg så lenge hu sto der, så nærme og vendt mot meg. Håpet at hu faktsik ville roe seg litt, begynne å beite seg bort ifra meg, ut på bøen. Da og kun da hadde eg hatt mulighet for å ta børsa fra skulderen og gå ned i knestående for å sette et sikkert skudd i henne. Hadde jeg rørt meg bare litt ville hu ha blitt støkka og løpt.
Hu ble ikke støkt, men var urolig, og hu trakk inn i buskene til høyre for bøen... Såg ikke mer til henne...
Det var fantastisk, slike opplevelser er ubetalelige.
Tidligere denne uka, felte Espen Kolle med Kalv. Så nå e me igang....
Den norske hjorten
Norsk Hjortesenter
Hjort
Hjortefestivalen 2006
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar