lørdag 24. juni 2006

Fått fisk...

Har vært å fiska i førdespollen. Fått 5 fisk... 3 sei og ein fjesing som me kasta ut og ein fin kilos torsk!




Ut på tur, aldri sur...

Sitter på toppen av Dreng i Førde nå. Første gang eg er her....




Observasjon....

Var ute og gikk tur nå nettopp. Såg ei kolle....

fredag 23. juni 2006

Sankthans...

Dagens sankthansfeiring har sin opprinnelse i to ulike tradisjoner. For det første hviler den på en gammel markering av sommersolhverv, og for det andre viser den tilbake på en katolsk-kirkelig markering av døperen Johannes’ fødsel. I likhet med julen er nok sankthans av de eldste årsfestene vi finner her til lands. Det norske navnet på festen er Jonsmesse, Jons vake eller Jonsok.

Døperen Johannes fremsto som en forløper for Kristus, og derfor ble dagen for hans markering lagt nøyaktig et halvt år før Kristi fødselsdag, til den 24. juni. Ifølge Augustin la kirken Johannes merkedag til 24. juni for å fordrive den eldre hedenske feiringen knyttet til sommersolhverv. Olav Trygvasson prøvde å erstatte blot og drikking ved de store kirkelige feiringene og helligdagene med høytidsdrikker, og dette gjaldt også for Jonsok. Det foregikk med andre ord en konkurranse mellom den kirkelige og den folkelige markeringen av den 24. juni. Sankthansfeiringen ble satt på en alvorlig prøve både under reformasjonen, hvor betydningen av Johannes’ fødselsfest ble redusert, og ved pietismen på 1700-tallet da dagen ble avskaffet som helligdag. Grunnen til dette lå i at man fra kirkelig hold mente at sankthans var for sterkt preget av den folkelige feiringen, mens det kristelige innholdet knyttet til dagen kom i bakgrunnen. Ser man sankthans i lys av dagens feiring, er det nok riktig å si at den først og fremst handler om midtsommer og forestillingene rundt solhverv, mens den kirkelige markeringen har mindre betydning.

Hva handlet så den tidligere jonsokfeiringen om? Et av de mest karakteristiske dragene ved feiringen har i lang tid vært bålbrenningen. Opphavet til bålet finner vi både i den kirkelige og i den folkelige tradisjonen. Fra kirkelig hold fungerte blant annet bålbrenningen som et minne om at beina til St. Johannes ble brent av de som ikke trodde. Fakkelbrenningen henspiller på at Johannes selv var en brennende og lysende fakkel. Om bålet var tilknyttet midtsommerfeiringen fra starten av er mer usikkert. Det har imidlertid vært et sentralt element i den folkelige feiringen i de siste par hundre år, og med tanke på at markeringen foregår utendørs er det kanskje ikke så rart at bålet er kommet inn og blitt en naturlig bestanddel og et samlingspunkt i den folkelige tradisjonen. Et annet sentralt element i den tidligere sankthansfeiringen var forestillingene om at denne dagen representerte en fornyelsens og livskraftens dag. Forestillingene kan sammenlignes med dem man finner i tilknytning til julehøytiden, og beror på tanken om overgangen fra noe gammelt til noe nytt (solsnu) som en magisk ladet tid. I den tidligere sankthansfeiringen gav dette seg konkret til uttrykk i en valfart til helsebringende, hellige kilder. Av de mest kjente var Olavskilden ved Løvøy kapell, kildene ved Trømborg og Vatnås kirke og krusifikset ved Røldal kirke. Svetten som krusifikset avsondret skulle ha en helbredende effekt om man strøk det på syke kroppsdeler, og vannet fra kildene skulle i seg selv ha en legende effekt. Fra kirkelig hold ble denne valfarten og tilbedelsen forsøkt stoppet, men kilder kan fortelle at folk også gjennom 1800-tallet besøkte kildene for helbredelse.

Forestillingene om sankthans som en magisk ladet tid gav seg også til uttrykk i de folkelige tradisjonene knyttet til feiringen. Her stod folkemedisinen sentralt. Sankthansnatta ble oppfattet som en spesielt god tid for innsanking av medisinske urter, for da skulle nemlig urtene være spesielt virksomme og sterke. Sankthans var også en viktig tid i forhold til varsler. Om en ung kvinne ønsket å vite hvem hun skulle gifte seg med forteller tradisjonen at nyplukkede blomster under hodeputen sankthansnatten ville gi en sannferdig drøm. En slik drøm har Jørgen Moe skildret i diktet ”Drømmenuten”; ”…Der ligger Pigen om Jonsoknat – Og drømmer saa sød en Drøm: Da træder for lukkede Øine brat – Beileren ung og øm…” Varseltakingen kunne imidlertid også gi mer alvorlig kunnskap: kunnskapen om egen eller andres død.

Et annet viktig innslag i den folkelige tradisjonen rundt sankthans, var forestillingene om at denne natten også var en tid for vonde krefter. I første rekke står hekseferdene. Kildene forteller om hekser og trollkarer som red til Lyderhorn, Bloksberg, Hornelen eller andre steder på store samlinger. De besøkte også kirkene denne natta, og hadde messer til bespottelse og Gudsforakt. Snek man seg inn og overvar disse messene kunne man ofte treffe Djevelen selv, som i tradisjonen også ble kalt Gammel-Erik eller Styggen. Kirken var også stedet å besøke sankthansnatt for dem som ønsket å vite hvordan det gikk med avdøde slektninger. Om man besøkte kirken denne natten kunne man nemlig treffe dem og snakke med dem.

Tar man utgangspunkt i dagens sankthansfeiring finner man ikke mange av disse eldre folkelige forestillingene igjen. Men sankthans er også i dag en viktig markering, og fremdeles står bålbrenning, solsnu og den sosiale sammenkomsten i sentrum. En annen tradisjon som har holdt seg i lang tid er det såkalla jonsokbryllupet som innebærer at barn kler seg ut og leker voksenbryllup.

Ane Ohrvik
 

torsdag 22. juni 2006

Plantefargekurs...

Var på plantefargekurs sist helg....
skal skrive litt mer seinare..... orker ikke nå er slitten jobba mye denne uka....
 
 

søndag 4. juni 2006

Flytting....

Min nye blogg: Bentes lille verden...


Blir nok denne som blir brukt av meg nå videre.......
 
 
Related Posts with Thumbnails